Hvordan kan nasjonale applaudere terrorstemplingen av Antifa?

LESERINNLEGG Johan Karlsson argumenterer i dette innlegget for at nasjonalister ikke bør støtte USAs terrorstempling av AFA.

Den 22. september undertegnet USAs president Donald Trump et presidentdekret som klassifiserer Antifa som en innenlandsk terrororganisasjon.

Forslaget ble allerede uken før, da det ble lagt frem, møtt med applaus fra både nasjonale og internasjonale politikere. Blant dem var Ungarns president Viktor Orbán og den nederlandske høyrepopulisten Geert Wilders, som uttalte at de ville fremme lignende tiltak i sine respektive land. I etterkant har også Sverigedemokraten Dick Erixon levert inn et forslag til EU-parlamentet om å føre opp AFA på EUs terrorliste, noe som også Charlie Weimers (SD) tok til orde for allerede i 2020 etter at representanter for Sverigedemokratene hadde vært utsatt for hærverk og trusler.

Etablissemangets utnyttelse av tragiske hendelser – denne gangen drapet på Charlie Kirk – for å ytterligere innskrenke ytringsfriheten, innføre meningslover, øke overvåkningen og lignende, er lite overraskende og slett ikke et nytt fenomen.

Det som derimot vekker undring, er hvordan nasjonalister kan gjøre det samme. Hvis noen burde forstå hva innskrenkninger, forbud og terrorstemplinger innebærer, så er det nettopp nasjonalister.

Da Den nordiske motstandsbevegelsen og personer i dens riksledelse i fjor ble stemplet som en terrororganisasjon og terrorister, var tonen en helt annen fra de samme personene.

Den gang ble det reist kritiske røster mot dette; de samme personene gir i dag uttrykk for sin støtte når Antifa betegnes som en innenlandsk terrororganisasjon i USA.

Vurder hvordan det ville fortone seg dersom for eksempel Den nordiske motstandsbevegelsen eller en annen nasjonal organisasjon ble oppført på EUs terrorliste.

Det hersker ingen tvil om at Antifa begår kriminelle handlinger som trakassering, mishandling, skadeverk og ildspåsettelse mot politiske motstandere, folkevalgte politikere eller andre som ikke passer inn i deres verdensbilde.

Men de utgjør ikke en terroristorganisasjon, verken i juridisk forstand etter nordisk lov eller med henblikk på hvordan internasjonale terroristorganisasjoner opererer gjennom terrorhandlinger mot uskyldige sivile eller bestialske torturmord på tilfangetatte fiender.

For å bekjempe deres kriminalitet er det ikke nødvendig med en terrorstempling. Det som kreves, er at systemet tar dem på alvor og avsetter tid og ressurser til å straffeforfølge dem for de lovbruddene de faktisk begår.

Innskrenkninger og forbud er en farlig vei å gå. De etablerte partiene fremhever behovet for lovendringer som angivelig skal forsvare demokratiet. Men hvilket demokrati er det som må forsvares gjennom forbud mot ulike organisasjoner, både på høyre- og venstresiden?

Et demokrati skal kunne eksistere uten hets mot en opposisjon med avvikende meninger eller en opposisjon som har mulighet til å overta makten fra de nåværende makthaverne.

Ytringsfriheten rives gradvis ned. I fjor ble Den nordiske motstandsbevegelsen rammet, i år er det AFA – hva blir det neste? Alternativ for Tyskland (AfD), hvor myndighetene allerede har innledet forsøk på forbud?

Det Fria Sverige – fordi de ønsker å etablere et parallellsamfunn innenfor samfunnet? Aktivklubb – ettersom de driver med kampsport og dermed, i tråd med systemets egen logikk, anses å besitte et voldspotensial? Alternativ för Sverige – i den grad de på sikt kan utvikle seg til å bli et større opposisjonsparti? Eller kanskje Kommunistiska Partiet – fordi de søker å splitte befolkningen i klasser?

Er dette noe nasjonalister bør stille seg bak? Bør ikke vi være de som forsvarer menings- og ytringsfriheten?

Å slutte seg til etablissemanget i dets iver etter forbud og stempling som terror, er etter mitt syn like alvorlig som å være en del av etablissemanget.

Kanskje noen som leser dette personlig har blitt utsatt for Antifa sine trakasserier og vold, og derfor mener at et forbud er berettiget, og at Antifa i realiteten driver med terror. Det har jeg forståelse for. Jeg har selv erfart deres framgangsmåter og ved gjentatte anledninger fått vinduene i hjemmet mitt knust, en øks satt i ytterdøren, bilen min ramponert og brent opp, samt vært involvert i konfrontasjoner med Antifa og deres likesinnede.

Til tross for dette vil jeg hevde at de ikke er terrorister.

Men ja, Antifa er et kriminelt nettverk og skal med kraftige virkemidler behandles som et slikt, både av samfunnet og av enkeltindivider med rett til gjengjeldelse.

/Johan Karlsson