Kraftig økning i antall unge lovbrytere i Sverige

FLERKULTUR Antallet barn og unge som soner straff i lukkede ungdomsanstalter i Sverige har økt dramatisk de siste årene. På bare to og et halvt år er tallet mer enn femdoblet, og en stor andel er dømt for de mest alvorlige forbrytelsene.

Utviklingen av ungdomskriminalitet i Sverige får nå økt oppmerksomhet etter at Statens institutionsstyrelse (SiS) har lagt fram ferske tall. Ifølge myndigheten sonet 254 barn og ungdommer straff etter loven om «sluten ungdomsvård» (LSU) per 31. juli i år. Til sammenligning var tallet 149 på samme tid i 2024, og kun 57 i 2022. Dette innebærer en markant femdobling på to og et halvt år.

Direktør for SiS, Elisabet Åbjörnsson Hollmark, beskriver situasjonen som svært alvorlig og peker på at mange av de innsatte er dømt for de groveste voldsforbrytelsene.

– Det er utrolig, på to og et halvt år har vi nesten femdoblet antallet barn og unge som soner straff etter LSU, sier Åbjörnsson Hollmark til TT.

– Mer enn 40 prosent av de dømte har begått mord, mordforsøk, drap eller drapsforsøk, la hun til. I svensk rettspraksis skiller man mellom mord og drap. Mord defineres som det groveste forsettlige drapet, ofte preget av overlegg og planlegging, og straffes med fengsel i minst 10 år eller livstid. Drap er en mildere form for forsettlig drap, kjennetegnet ved for eksempel handlinger begått i hastig affekt eller under påvirkning av rus, og straffes vanligvis med fengsel i 6 til 10 år.

Behov for flere plasser

Den kraftige økningen gjør at myndigheten nå ser et voksende behov for nye plasser til unge lovbrytere. SiS anslår at det innen et halvt år vil trenges minst 280 plasser for LSU.

Som en del av løsningen åpner Kriminalvården neste sommer sine første egne ungdomsfengsler. Planen er at de nye institusjonene skal overta plasseringen av dømte barn og unge i framtiden.

Samtidig mener SiS at innsatser innen utdanning kan ha stor betydning for å forhindre tilbakefall i kriminalitet. Mange av de unge som havner i systemet har ulike nevropsykiatriske diagnoser (NPF), og Åbjörnsson Hollmark tror at spesialtilpasset opplæring kan fungere godt.

Innvandringen fortsetter imidlertid som vanlig, rapporterer Fria Tider.