SVERIGE Det svenske Nordiska Asa-samfundet har lagt ned som følge av «intern uro og spenninger», noe som trolig skyldes den omstridte homovigselen som fant sted for ett år siden. Styret ble oppløst, og man lyktes ikke med å sette sammen et nytt.

Det svenske Nordiska Asa-samfundet opplyser på sin nettside at det etter tolv års virksomhet har besluttet å legge ned:
Etter den siste tidens uro og interne spenninger, kombinert med personlige tragedier og helseproblemer innad i Rådet, har det blitt stadig vanskeligere å drive samfunnet i den retningen og i tråd med de retningslinjene som Rådet, i egenskap av øverste beslutningsorgan, har fastsatt.
Uroen og spenningene det siktes til, skyldes angivelig den omstridte homovigselen som ble gjennomført i oktober 2025. Kort tid etterpå ble styret oppløst, og man lyktes ikke med å få på plass et nytt. Dette førte til at man ikke kunne arrangere årets sommerblot.
Radio Nordfronts medarbeider Tobias Lindberg var medlem av samfunnet da det såkalte homobryllupet fant sted, og stilte spørsmål ved rådets agerende. I svaret han fikk, ble vielsen forsvart med at man ønsket å «respektere andres livsvalg», og at «åsatroen er fri for dogmer». Også andre medlemmer av samfunnet fortalte Nordfront om misnøyen mange følte med den kursen ledelsen hadde valgt.
– De lovet at det ikke skulle bli noe HBTQI, men det ble det likevel. Homolobbyen sniker seg inn, men folk forlater heller samfunnet enn å delta i det, sier kilden.







Det å endre Åsa samfunnet til noe destruktivt sykt og perverst Eller legge ned Åsa samfunnet har nok lenge vært de anti-naurlige sin plan, etter årevis med giftspredning og dekonstruksjon av noe som i utgangspunktet rettet fokus på naturen, nordiskt livssyn og levesett. For å si det slik: Et ekte Åsa samfunn har ikke existert på kanskje 35 år. Dem jobber nå aktivt med å spre dritten sin i skoler. Spesielt barneskoler og barnehager. Det fargerike pedoflagget svaies ikke lenger like høyt som for noen år siden, da dem nå har innsett at dem må.ligge lavt en stund, men agendaen… Les mer »