NASJONALSOSIALISME Et lengre intervju med den australske nasjonalsosialisten Jacob Hersant er publisert på Counter-Currents. I intervjuet svarer Hersant på hvordan han ser på ulike spørsmål knyttet til den nasjonale kampen, og gir også en oppdatering om hvordan det har gått med medlemmene i National Socialist Network.
Nettstedet Counter-Currents har publisert et intervju i to deler med den australske nasjonalisten Jacob Hersant. Hersant er kjent som en av de ledende figurene i Australian National Socialist Network (NSN), som i praksis ble forbudt tidligere i år. Intervjuet fokuserer på hvordan det går med hvit nasjonalisme i Australia i dag, ettersom den australske regjeringen har innført svært strenge lover mot nasjonalistiske bevegelser, med det resultat at ledende personer knyttet til NSN nå er tiltalt for politiske lovbrudd.
Hersant forteller innledningsvis om sin politiske bakgrunn, et tiår med nasjonalt politisk engasjement som i 2024 førte ham til NSN. Denne organisasjonen hadde stor suksess med sin aktivisme og ble raskt kjent også utenfor Australia. Reaksjonen fra myndighetene lot imidlertid ikke vente på seg, og aktivistene ble behandlet hardt av deres håndlangere, med alt fra bøter til fysisk vold. Til slutt kom det et formelt forbud mot å assosiere seg med organisasjonen, med trusler om fengselsstraff på opptil 15 år.
Ifølge Hersant er myndighetenes håndtering av organisasjonen derimot ikke nødvendigvis negativ på lang sikt, ettersom regjeringen gjennom sin udemokratiske fremferd blir stadig mer illegitim i manges øyne. Statens åpenbart urettferdige behandling av organisasjonens medlemmer, sammen med at regjeringen stadig må motsi sine egne legitimerende prinsipper, gjør også at stadig flere begynner å betrakte bevegelsen som den reelle opposisjonen, mener Hersant.
Kampen har to sider av samme mynt:
Vår kamp er ikke bare positiv i den forstand at vi forsøker å lære mennesker om vårt verdenssyn og vårt formål, og skape et nytt samfunn i samsvar med dette; den er også negativ i den forstand at vi forsøker å få hvite australiere til å forkaste vår forræderske regjerings verdenssyn og få dem til å slutte å støtte etablissementet.
Han sier videre:
De kan lykkes med å straffe en liten bevegelse med 300 dedikerte aktivister, men det skjer på bekostning av å delegitimere et system som styrer over 28 millioner mennesker. Jo mer man kan vise at systemet bryter sine egne regler og løfter, ved å bruke politiet på vilkårlige og ondsinnede måter, desto bedre er det for vår bevegelse.
Intervjuet tar, i tillegg til NSN og deres arbeidsmetoder, blant annet for seg dagens venstreekstremister og hvordan de er en del av systemet, det konservative opposisjonspartiet One Nation, jødespørsmålet og hvorvidt det er mulig å snakke om dette i Australia, det islamistiske terrorangrepet på Bondi Beach og dets følger, samt terrorisme som metode generelt. Hersant er tydelig på at dette er feil vei for den nasjonale saken, og understreker at man må ha nulltoleranse for dette – det er noe man ikke engang bør spøke med.
Mot slutten spør intervjueren om hva som skjedde med de ledende figurene i NSN. Noen soner for øyeblikket kortere fengselsstraffer, sier Hersant, mens andre, blant andre Thomas Sewell og Joel Davis, fortsatt befinner seg i rettslige prosesser og kan ha lange fengselsstraffer i vente, selv om Hersant anser dette som usannsynlig. Medlemmer kan imidlertid fortsatt bli fengslet i fremtiden.
Selv om Hersant og andre personer knyttet til NSN hindres fra å engasjere seg på organiserte måter, har han selv ingen planer om å forlate kampen, men vil fortsette å bidra på de måtene han kan. Kampen er en moralsk plikt som må utføres uavhengig av utsiktene til å lykkes, mener han. Han vil fortsette å lage videoer og eventuelt også gi ut en bok.
